Min Obsidian-arbeidsflyt
Obsidian har blitt mitt absolutte favorittverktøy for det man kaller Personal Knowledge Management (PKM). Siden Obsidian lagrer alt som lokale Markdown-filer, passer det helt perfekt sammen med statiske nettsidegeneratorer.
Dette nettstedet er et direkte resultat av denne strukturerte bever-arbeidsflyten!
Fra tanke til økosystem
Arbeidsflyten min er delt inn i tre enkle steg:
- Fange opp (Inbox): Jeg oppretter raskt et nytt notat i Obsidian når jeg lærer noe nytt eller får en idé. Dette er min råvare – en trestamme som skal bearbeides.
- Koble sammen kanalene: Jeg går gjennom notatene ukentlig og oppretter toveis-koblinger. Koblinger hjelper meg å huske sammenhenger. For eksempel, når jeg skriver om ytelse, kobler jeg det direkte til Zola static site generator.
- Bygge demningen (Export): Med et enkelt skript (eller Git-push) kopierer jeg de notatene jeg ønsker å dele offentlig over i
content/garden/-mappen til Zola-prosjektet mitt.
Hvorfor lokale Markdown-filer er overlegne
- Fremtidssikret: Markdown er ren tekst. Selv om Obsidian skulle forsvinne om ti år, kan jeg fortsatt lese alle notatene mine.
- Portabilitet: Jeg kan bruke de samme filene i Zola, Hugo, eller bare søke i dem med standard terminalverktøy.
- Versjonskontroll: Git gjør det superenkelt å spore endringer over tid.
Hvis du vil lære mer om teorien bak hvorfor jeg foretrekker denne metoden fremfor en tradisjonell blogg, kan du lese notatet mitt om hvordan notatboken fungerer som et levende økosystem.